Vær klar over at håndverkerens plikt til å utføre tilleggsarbeid etter håndverkertjenesteloven, trolig er mindre omfattende enn etter bustadoppføringslova og kontraktsmalene til Norsk Standard.
Håndverkerens rett til å kreve tilleggsbetaling er også annerledes regulert i håndverkertjenesteloven enn i bustadoppføringslova og kontraktsmalene til Norsk Standard.
Her er reglene.
1. I hvilken grad plikter håndverkeren å utføre tilleggsarbeid?
Håndverkeren plikter i rimelig utstrekning å utføre tilleggsarbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren.
For øvrig plikter ikke håndverkeren å utføre tilleggsarbeider etter håndverkertjenesteloven.
I bustadoppføringslova er entreprenørens plikt til å utføre tilleggsarbeid formlert slik:
«Forbrukaren kan krevje endringar i arbeidet og påleggje entreprenøren å utføre tilleggsarbeid som står i samanheng med den ytinga som er avtalt, og som ikkje i omfang eller karakter skil seg vesentleg frå denne ytinga.
Forbrukaren kan likevel ikkje krevje endringar eller tilleggsarbeid dersom dette ville føre til ulemper for entreprenøren som ikkje står i høve til forbrukarens interesse i å krevje endringa eller tilleggsarbeidet.»
Se buofl. § 9.
Det antas at grensen for hvor mye tilleggsarbeid forbruker kan pålegge entreprenøren ligger rundt 15% -20% netto økning av kontraktsummen. En slik grense har vi ikke etter håndverkertjenesteloven.
2. Når kan håndverkeren kreve tilleggsbetaling?
En av de hyppigste årsaker til tvister mellom håndverkere og forbrukere er uenighet om rett til tilleggsbetaling.
Også reglene om når håndverkeren kan kreve tilleggsbetaling er annerledes regulert i håndverkertjenesteloven enn i bustadoppføringslova og kontraktsmalene til Norsk Standard.
Reglene er imidlertid klare.
2.1. Avtale om tilleggsarbeid og tilleggsbetaling
Dersom forbruker og håndverker avtaler at håndverkeren skal utføre tilleggsarbeider, har håndverkeren også krav på å pristillegg.
Håndverkeren kan også kreve dekker merkostnader håndverker blir påført som følge av forhold forbrukeren har risikoene for, uavhengig av reglene om endringer.
2.2. Uten avtale om tilleggsarbeid og tilleggsbetaling
Kan ikke håndverkeren dokumentere en avtale om tilleggsarbeid, kan håndverkeren bare kreve tilleggsbetaling når vilkårene i hvtjl. § 9 er oppfylt. Se hvtjl. § 33.
Vilkårene i hvtjl. § 9 er at:
- det var praktisk å få utført arbeidet sammen med resten av jobben som skulle utføres,
- håndverkeren har forsøkt, men ikke fått kontakt med eller tilbakemelding fra forbrukeren,
- det måtte antas at forbrukeren ønsker at arbeidet blir utført
- prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv, eller den er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten
Etter bustadoppføringslova og kontraktsmalene til Norsk Standard, er det tilstrekkelig at entreprenøren varsler krav om tilleggsbetaling samtidig med at byggherren har pålagt entreprenøren å utføre et tilleggsarbeid.
Det er ikke nok med et varsel etter håndverkertjenesteloven.
2.3. Tilleggsbetaling forutsetter avtale
Håndverkertjenesteloven krever at partene har avtalt at det skal utføres tilleggsarbeid, før håndverkeren får krav på tilleggsbetaling av betydning.
Hvtjl. § 9 bestemmer at håndverkeren skal kontakte forbrukeren dersom det under utføringen av tjenesten viser seg å være behov for arbeid utenfor oppdraget (tilleggsarbeid) som det er praktisk å utføre sammen med oppdraget. På den måten kan partene diskutere situasjonen, og eventuelt avtale at arbeidet skal utføres. Det bør samtidig avtales en pris for tilleggsarbeidet.
Se hvtjl. § 9.
Får ikke håndverkeren kontakt med forbrukeren og har anledning til å utføre tilleggsarbeidet, kan tilleggsarbeidet bare utføres dersom forbrukeren må antas å ville ha tilleggsarbeidet utført, og prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv, eller den er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten.
Større arbeider skal ikke håndverkeren utføre uten avtale med forbrukeren.
3. Størrelsen på pristillegget
Er ikke annet avtalt skal pristillegget settes lik prisen på tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris), dersom ikke denne prisen er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og tilhøva ellers
Se Hvtjl. § 32.
