Mangler ved håndverkertjenester

1 Mangler ved tjenesten

1.1. Definisjonen på en mangel

Utrykkene feil og mangler ved en tjeneste, brukes ofte om hverandre. I realiteten siktes det til den situasjon at byggherren eller her forbruker mener at arbeidet som håndverkeren har levert avviker fra det forbruker kan kreve etter avtalen eller etter hvtjl §§ 5, 6 og 9 (3). Et slikt avvik kaller vi en mangel, og en mangel gir forbrukeren det vi kaller mangelskrav.

I punkt 2 ser vi nærmere på hva som er en mangel.

1.3. Forskjellen på «uferdig» arbeid og «mangelfullt» arbeid

Det er viktig å merke seg at frem til håndverkeren er ferdig med arbeidet, er arbeidene «uferdige». Hvorvidt de vil være mangelfulle ved overleveringen, beror på om håndverkeren gjør dem ferdige. Vi snakker derfor ikke om at et arbeid er mangelfullt før etter overleveringen.

Skjæringstidspunktet for når et arbeid kan ha en mangel, er fra da håndverkeren er «ferdig» med sitt arbeid, eller det er gjennomført en avtalt overlevering. Dette skjæringstidspunktet er også starttidspunktet for reklamasjonsfristene.

Se hvtjl. § 20.

1.4. Forventet eller «antesipert» mangel

Har arbeidet håndverkeren har utført så store feil før overtakelsen, at feilene mest sannsynlig ikke blir rettet før overtakelsen, foreligger det et «antesipert» mislighold, eller et forventet mislighold. Enten i form av forsinkelse, fordi håndverkeren trenger lenger tid for å rette mangelen, eller at mangelen ikke blir rettet.

1.5. Overtakelsesforretning

Etter loven overtar forbruker arbeidet som håndverkeren har utført da arbeidene «må anses for avsluttet».

Se hvtjl. § 20.

Det er ofte vanskelig å fastslå dette tidspunktet nøyaktig.

Er det snakk om større prosjekter, bør det derfor avtales at arbeidet overtas gjennom en overtakelsesforretning.

Les mer om overtakelsesforretning her.

Gjennomføres det overtakelsesforretning etter at tjenesten er avsluttet, bør det presiseres når tjenesten ble avsluttet i overtakelsesprotokollen.

Dersom tjenesten ikke kan avsluttes pga. forhold forbrukerens har ansvaret og risikoen for, anses tjenesten avsluttet på den tid tjenesten skulle vært avsluttet iht. avtalen. Håndverker bør holde tingen forsikret (brann skade og tyveriforsikring) så lenge den er i håndverkerens besittelse.

2. Nærmere om hva som anses som en mangel?

1.1 Avtalte krav til tjenesten og §§ 5, 6 og 9 (3),
jfr § 17 (1)

Arbeidet er mangelfull dersom det ikke fører til det resultat som forbrukeren har rett til å kreve etter avtalen eller etter hvtjl §§ 5, 6 og 9 (3). Dette gjelder ikke dersom årsaken til avviket skyldes forhold på forbrukerens side.

1.2 Provisoriske løsninger, § 17 (2)

En tjeneste som er avtalt å skulle være provisorisk, midlertidig, så bra som mulig eller med lignende forbehold, er mangelfull dersom resultatet er vesentlig dårligere enn det forbrukeren etter prisen og forholdene ellers måtte forvente.

Se hvtjl § 17 (2).

Denne bestemmelsen er sterkt skjønnspreget og det er vanskelig å gi generell veiledning ut over det lovteksten selv gir.

1.3 Opplysninger om tjenesten, § 18

Arbeidet kan være mangelfullt fordi det avviker fra det håndverker har opplyst om arbeidets egenskaper.

Mer presist, har håndverker gitt opplysninger om et produkt eller et arbeid og opplysningen er av betydning for vurderingen av om arbeidets egenskaper eller hensiktsmessighet, er arbeidet  mangelfull dersom resultatet avviker fra det opplyste og opplysningen har virket inn på avtalen, se hvtjl § 18.

Håndverker er også ansvarlig for opplysninger andre aktører har gitt om arbeidet, eks. materialleverandør eller tidligere salgsledd. Dersom håndverker blir klar over at det er gitt uriktige opplysninger om et produkt eller tjeneste, bør håndverker sørge for at dette blir rettet på en slik måte den uriktige opplysningen ikke virker inn på avtalen. Det er viktig at korrigeringen skjer skriftlig.

1.4 Manglende opplysninger om tjenesten, § 19

Manglende opplysninger om et arbeid kan i seg selv innebære en mangel. Se hvjtl. § 19. Bestemmelsen er noe kompleks, men kan fremstilles slik.

Det foreligger mangel ved arbeidet dersom;

1. håndverker før avtale ble inngått har unnlatt å opplyse om vesentlige forhold ved arbeidets egenskaper eller hensiktsmessighet
2. som håndverkeren kjente til og
3. som forbruker hadde grunn til å regne med å få og
4. unnlatelsen har virket inn på avtalen.

Bestemmelsen er nært beslektet med frarådningsplikten i hvtjl. § 7 (1).

Unnlatt frarådning og unnlatelse av å gi opplysninger håndteres imidlertid noe ulikt. Mens unnlatt fraråding får direkte konsekvens for den pris som kan kreves, vil unnlatelse av å gi opplysninger bli håndtert som en mangel.

1.5 Avtalte garantier

Mange blander sammen mangelsansvar og garantiansvar. Det er to vidt forskjellige ting.

Mangelsansvar er det ansvar håndverker automatisk har etter loven når arbeidet er mangelfullt.

Garantiansvar er ansvar en part har tatt på seg i avtale eller som en ensidig rettslig bindende erklæring.

Hva garantiansvaret går ut på beror på den konkrete avtale eller erklæringen. Det finnes mange ulike varianter. Noen garantier innebærer «garantien» kun forlenget reklamasjonsperiode, andre garantier innebærer at håndverker skal rette feil i en bestemt periode uansett årsak til feilen.

Dette illustreres best med de garantiene bilselgere gir. De garanterer at du ikke må betale for reservedeler de første 7 årene, forutsatt at bilen ikke har gått mer enn 100.000 km. Hvorvidt årsaken til at delen må byttes skyldes mangel ved bilen ved overtakelsen, eller at delen kort og godt brøt sammen etter overtakelsen.

Se markedsføringsloven § 5 bokstav e.

Det er nokså vanlig at næringsdrivende ”tilsynelatende”  tar på seg et garantiansvar som gir forbrukeren bedre rett enn etter gjeldende lover. For eksempel innebærer garantien kun en 5 års reklamasjonsfrist, hvilket forbruker uansett har etter loven. Etter markedsføringsloven er slikt ulovlig.

Se markedsføringsloven § 7.

Gir håndverkeren garantier, skal garantidokumentet overleves til forbruker.

Se markedsføringsloven § 23.

2. Reklamasjon og foreldelse

2.1. Hva er en reklamasjon?

Ønsker forbruker å påberope seg en mangel som grunnlag for krav mot håndverkeren, må forbruker sende en reklamasjon på forholdet.

En reklamasjon innebærer at

• Forbruker må påberope at et bestemt forhold oppfattes å være en mangel, og
• Forbruker må fremme et krav, typisk krav om retting eller prisavslag.

Forbruker kan vente litt med å fremme kravet. Vi kaller da reklamasjonen en «nøytral reklamasjon». I slike tilfeller må forbruker følge opp reklamasjonen innen rimelig tid med å fremme kravet.

2.2 Reklamasjonsfristene og foreldelsesfristen

Forbruker må overholde 3 ulike frister:

1. Reklamasjonsfristen «innen rimelig tid»
2. Reklamasjonsperioden, 5 år etter at arbeidene ble avsluttet
3. Foreldelsesfristen, 3 år etter at arbeidene ble avsluttet, pluss en tilleggsfrist

Reglene om reklamasjon og foreldelse gjelder parallelt og blir ofte misforstått. Vi skal forsøke å gjengi det grunnleggende her.

2.1.1 Reklamasjonsfristen

Fristens start

Reklamasjonsfristen «innen rimelig tid», starter å løpe når forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen i forbindelse med eller etter at arbeidene var avsluttet. Siden starttidspunktet er betinget av når forbruker burda ha oppdaget, kaller vi denne fristen for den «relative reklamasjonsfristen»

På hvilket tidspunkt forbruker burde ha oppdaget mangelen, må sees i lys av forbrukerens lojalitetsplikt ovenfor håndverkeren. Vi kan si at forbruker har en undersøkelsesplikt. Denne plikten følger ikke uttrykkelig av håndverkertjenesteloven, men av alminnelige kontraktsrettslige regler.

Undersøkelsesplikten innebærer at forbrukeren skal undersøker tjenesten slik god skikk tilsier og så raskt han får mulighet til det. Reklamasjonsfristen for forhold som burde blitt oppdaget ved en slik undersøkelse starter når slik undersøkelse tidligst kunne ha blitt gjennomført.

Fristen starer å løpe selv om forbruker ikke har fått full oversikt over situasjonen. Forbruker må for eksempel reklamere selv om det er uklart hvor stort omfanget av mangelen er, eller hva som må gjøres for å rette mangelen, eller hva det vil koste å rette mangelen. Fristen starter med andre ord å løpe så fort forbruker burde forstå at det er en mangel ved håndverkerens leveranse.

Fristens lengde

Er det ikke avtalt lenger frist, er reklamasjonsfristen etter håndverkertjenesteloven ”innen rimelig tid”. Det har Høyesterett bestemt er 2 måneder, i sjeldne tilfeller 3 måneder etter at forbruker oppdaget eller burde ha oppdaget forsinkelsen eller mangelen.

Varsler ikke forbruker innen fristen, kan ikke forbruker fremme krav mot håndverkeren på grunn av mangelen.

2.1.2 Reklamasjonsperioden

Den andre «fristen» forbrukeren må overholde er reklamasjonsperioden.

Reklamasjonsperioden er en maks grense for hvor lenge forbruker skal ha rett til å reklamere.

Er ikke lengre reklamasjonsperiode avtalt, er reklamasjonsperioden 2 år ved arbeid på ting, og 5 år ved arbeid på fast eiendom.

Se hvtjl. § 22.

Mangler som oppdaget sent og som det ikke er reklamert på innen reklamasjonsperioden kan ikke forbruker bruke som grunnlag for krav mot håndverkeren. Unntatt fra dette er tilfeller der håndverker har forårsaket mangelen med grov uaktsomhet eller forsett. Da beskytter ikke reklamasjonsreglene håndverkeren lenger.  

Reklamasjonsperioden begynner alltid å løpe da arbeidene ble avsluttet, eller fra avtalt overtakelsen av arbeidene.

2.2 Reklamasjon på skjulte mangler

Er mangelen skjult, vil tiden kunne gå uten at forbruker blir klar over den og med det får grunnlag for å reklamere. Oppdager ikke forbrukeren mangelen før reklamasjonsperioden på 5 år er utløpt, kan ikke forbruker bruke mangelen som grunnlag mot håndverker, med mindre håndverker har forårsaket mangelen med grov uaktsomhet eller forsett.   

2.3 Mangler forårsaket med grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro

Dersom håndverker har forårsaket mangelen med grov uaktsomt eller opptrådt i strid med redelighet og god tro, beskytter ikke reklamasjonsreglene håndverkeren. Reklamasjonsreglene settes da til side, og det er kun foreldelsesreglene som kan frata forbruker retten til å fremme krav mot håndverkeren som følge av mangelen.

2.4 Unngå realitetsdrøftelser

Dersom håndverker mener at forbruker ikke har reklamert i tide, og derfor tapt retten til å fremme krav på grunnlag av mangelen, er det viktig at håndverkeren sier i fra om dette til forbruker. Gjør ikke håndverkeren det, kan håndverkeren tape retten til å avvise kravet med den begrunnelse at det er reklamert for sent.

Dette gjelder særlig der håndverker har gjennomført realitetsdrøftelser uten å varsle at kravet kan bli avvist som for sent reklamert.

Hva er realitetsdrøftelser?

En realitetsdrøftelse går ut på at partene diskuterer hvorvidt et forhold er en mangel eller ikke, eller hva entreprenøren skal betale som prisavslag eller erstatning som følge av en mangel.

Dersom slike realitetsdrøftelser pågår over en viss tid, uten at håndverker har varslet at kravet kan bli avvist som følge av for sent varsel, kan altså håndverker tape retten til å avvise kravet som for sent reklamert.

3. Forbrukerens krav som følge av mangler, § 21

Er det mangler på arbeidet, forbruker har reklamert i tide og kravet ikke er foreldet, kan forbruker fremme mangelskrav mot håndverkeren. Forbruker kan:

• Holde tilbake betaling etter § 23
• Kreve mangel rettet etter § 24,
• Kreve prisavslag etter § 25,
• Heve avtalen etter § 26 og
• Kreve erstatning etter § 28.

3.1. Tilbakehold av betaling, § 23

Forbruker kan holde tilbake så mye av betalingen som er nødvendig for å sikre forbrukerens krav etter kontrakten.

I praksis kan forbruker holde tilbake det beløp forbrukeren kan kreve i prisavslag og erstatning. Har håndverker ikke oppfylt sin frarådningsplikt kan forbruker holde tilbake den del av betalingen håndverker ikke kan kreve.

Se hvtjl. § 8.

3.2. Retting/utbedring av mangel, § 24

Forbruker kan kreve at håndverker retter mangelen med mindre rettingen påfører håndverkeren urimelig kostnad eller ulempe.

Se hvtjl § 24 (1).

Hvorvidt det foreligger en urimelig kostnad eller ulempe beror på en interesseavveining mellom partene, hvor andre alternativer en retting (prisavslag, erstatning og lignende) må vurderes. Utbedring av mangler kun av hensyn til estetikk er typisk et krav som kan innebære en urimelig kostnad eller ulempe for håndverkeren.

3.2.1. Defensivt rettetilbud fra håndverkeren, § 24 (2)

Selv om forbruker ikke krever retting, kan håndverker kreve å få rette mangelen selv, på nærmere betingelser, jfr hvtl § 24 (2).

1. Rettingen må ikke innebære vesentlig ulempe for forbrukeren.
   Dersom forbruker må flytte ut av boligen mens rettearbeidet pågår eller arbeidene vil være støyende eller støve mye innendørs kan dette innebære en vesentlig ulempe for forbrukeren.
   
2. Forbrukeren må ikke ha ”særlig grunn” til å motsette seg arbeidet.
   Dersom håndverker trenger mer en et forsøk på å rette mangelen kan dette etter en konkret vurdering gi forbrukeren ”særlig grunn” til å motsette seg arbeidet.
   
3. Rettingen må skje innen rimelig tid etter at forbruker har klaget over mangelen og gitt håndverkeren mulighet til å rette mangelen.
   Hva som regnes som rimelig tid beror på en konkret vurdering. Dersom mangelen innebærer at forbruker ikke kan bruke tjenesten som forutsatt tilsier det raskere retting enn om tjenesten kan brukes. For øvrig må håndverker kunne kreve å utbedre flere mangler samlet, på et tidspunkt som passer i forhold til entreprenørens øvrige oppdrag.

3.2.2. Rettekostnadene må dekkes av håndverkeren, § 24

Kostnadene til retting av mangler må håndverker selv bære. Håndverkeren må også betale nødvendige tilkomstutgifter for å rette mangelen.

Se hvtjl. § 24 (3).

3.2.3. Lemping av ansvar og betaling for merverdi

Håndverkerens ansvar kan lempes når forbrukeren kan kritiseres for ikke å ha varslet håndverkeren så tidlig som han kunne, og dette har ført til at utbedringskostnadene er blitt unødvendig store.

Utfører håndverkeren rettingsarbeid og i den forbindelse tilfører materialer og arbeid som ikke var omfattet av avtalen og som høyner verdien på forbrukerens eiendeler, kan håndverker kreve betalt for verdiøkningen.

Se hvtjl. § 24 (4).

Håndverkeren plikter ikke å utbedre skader på andre håndverkeres arbeider så lenge skaden ikke skyldes uaktsomhet fra håndverkerens side.

3.2 Prisavslag, § 25

Rettes ikke mangelen kan forbrukeren kreve prisavslag tilsvarende det ville koste forbrukeren å få mangelen rettet av andre. Kostnader som innebærer verdiøkning, kan ikke kreves dekket gjennom prisavslaget. Prisavslag kan heller ikke kreves i den grad kostnadene vil bli urimelige i forhold til mangelens betydning for forbrukeren.

Forbruker kan heller ikke kreve prisavslag dersom forbruker har avslått et rettmessig krav fra håndverkeren om å rette mangelen eller på annen måte unnlatt å nødvendig medvirke til håndverkerens retting av mangelen.

Se hvtjl. § 25.

3.3. Heving, § 26

Er vilkårene for å heve hele eller deler av avtalen oppfylt, kan forbruker erklære heving.

Det er ulike vilkår, avhengig av om arbeidet har startet eller ikke og hvorvidt det er hele eller deler av avtalen som ønskes hevet.

Se hvtjl. § 26.

Etter første ledd kan forbrukeren heve avtalen dersom formålet med tjenesten som følge av mangelen blir «vesentlig forfeilet» . Uttrykket «vesentlig forfeilet» betyr at forbruker på grunn av mangelen ikke har nytte av arbeidet som er utført, eller kan nyttiggjøre seg av arbeidet. Dette er et strengere vilkår enn «vesentlig mislighold» som er det vanlige vilkåret for å heve en avtale. Poenget er at dersom forbruker har noe nytte av det som er levert, skal ikke avtalen kunne heves. Da skal det i stedet gis et prisavslag. Hvorvidt vilkåret er oppfylt må vurderes konkret. Et eksempel kan være at forbruker bestiller en midlertidig dansepaviljong til et bryllup. Dersom håndverkeren blir forsinket, eller har slike mangler at den ikke kan brukes på bryllupet, er formålet «vesentlig forfeilet». Men skulle paviljongen også brukes av forbruker etter bryllupet, er det ikke sikkert at avtalen kan heves.

Andre ledd bestemmer at så lenge arbeidene ikke har startet, kan avtalen heves dersom det er klart at arbeidet vil ha en mangel av «vesentlig betydning». Dette vilkåret er mer likt det vanlige kravet om «vesentlig mislighold». Tanken er at så lenge arbeidet ikke har startet opp, kan alt partene har levert leveres tilbake. Vilkåret for å heve i slike tilfeller er derfor mildere enn etter første ledd.

Er det etter at arbeidet har startet opp kan gjenstående del av avtalen heves dersom det er klart at arbeidet vil ha en mangel av «vesentlig betydning».

Før forbruker vurderer å heve en avtale på grunn av mangler, bør det søkes råd hos advokat med særlig kyndighet innen slike kontrakter.

3.4. Krav mot tidligere salgsledd, § 27

Forbruker kan fremme sitt krav overfor håndverkerens underleverandører eller underentreprenører.

Vi skal ikke si mye om dette her, men understreke at også håndverkeren kan rette kravet til sin underleverandør eller underentreprenør. For å få til dette må håndverkeren sørge for å reklamere overfor underleverandøren eller underentreprenøren.

Dette er en av de mer kompliserte reglene i håndverkertjenesteloven

Se hvtjl. § 27.

4. Håndverkerens erstatningsansvar

4.1. Erstatningsansvar ved forsinkelse og mangler, §§ 28 og 29

Blir forbruker påført et økonomisk tap som følge av forsinkelse eller mangel ved håndverkerens tjenester, kan tapet kreves erstattet av håndverker med mindre:

1. tapet skyldes forhold utenfor håndverkeres eller dennes underleverandør /underentreprenørs kontroll, og
2. det ikke med rimelighet kunne forventes at håndverkeren eller dennes underleverandør /underentreprenør tok hensyn til forholdet på avtaletidspunktet eller overvant følgende av forholdet.

Forbruker kan i utgangspunktet kreve erstattet tap som følge av skade på

1. den ting eller eiendomsdel tjenesten gjelder eller som har nær tilknytning til tingen eller eiendomsdelen, eller
2. forbrukerens eiendeler som håndverker har i sin varetekt eller forøvrig under hans kontroll.

Tap som følge av skade på andre ting kan kreves erstattet med mindre håndverkeren kan bevise at tapet ikke skyldes at håndverkeren eller dennes underleverandør /underentreprenør har opptrådt uaktsomt. Det er håndverkeren som må bevise at han ikke har opptrådt uaktsomt.

Forbruker kan alltid kreve erstattet tap som håndverkeren har påført forbrukeren ved uaktsomhet.

Se hvtjl. § 28.

4.2. Ansvarets omfang, § 30

Forbrukeren kan kreve erstattet sitt økonomiske tap (utlegg, prisforskjell, tapt arbeidsfortjeneste, tingskade m.m.) når håndverkeren med rimelighet kunne ha forutsett tapet som en mulig følge av forholdet. Kunne forbruker begrense tapet gjennom rimelige tiltak, reduseres det tap som kan kreves erstattet tilsvarende.

Håndverkerens ansvar kan lempes (settes ned) dersom det virker urimelig for håndverkeren ut fra størrelsen av tapet i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og ut fra forholdende for øvrig.

Se hvtjl. § 30.

5. Foreldelse

Alle krav på penger vil til slutt gå tapt som følge av foreldelse. Det samme gjelder krav på utbedring/prisavslag som følge av mangler.

5.1. Foreldelse av kjente mangler

Er ikke annet avtalt, foreldes krav som springer ut av en avtale om håndverkertjenester i 3 år etter at arbeidene ble avsluttet, eller etter avtalt overtakelse.

Se foreldelsesloven § 2 og 3.

Foreldelsesfristen avbrytes ved at håndverkeren erkjenner ansvar eller at forbrukeren tar ut forliksklage eller stevning mot håndverkeren. Foreldelsen avbrytes ikke ved at håndverkeren lover å se på forholdet for å vurdere ansvar. Man kan også avtale utsatt foreldelse etter at kravet er blitt kjent.

Se foreldelsesloven § 14 flg.

Det er viktig å være klar over at selv om reklamasjonsperioden på 5 år ikke er løpt ut, eller at det er reklamert i tiden, så kan kravet gå tapt på grunn av foreldelse. Mange har misforstått disse reglene og tapt krav.

5.2. Foreldelse av skjulte mangler

Krav som følge av skjulte mangler foreldes tidligst 1 år etter at forbruker fikk ”nødvendig kunnskap om kravet og den skyldige”.

Se foreldelsesloven § 10.

I praksis er dette tidspunkt sammenfallende med tidspunktet reklamasjonsfristen begynner å løpe. Oppdages mangelen først etter 4 år og 11 måneder, foreldes kravet først etter 5 år og 11 måneder. Forbruker må imidlertid reklamere innen 5 års reklamasjonsperioden regnet fra overtakelsen og har i dette tilfelle 1 måned på seg til å reklamere.

Foreldelsesfristen forlenges maksimalt med 10 år etter foreldelsesloven § 10. Det gjør at foreldelse av krav som skyldes skjulte mangler, hvor håndverker har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro, først foreldes etter 13 år. Oppdages mangelen etter 12 år og 11 måneder, har forbruker kravet i behold, men forliksklage eller stevning må tas ut før det er gått 13 år fra overtakelsen for å avbryte foreldelsen.