1 Når foreligger det forsinkelse?
Er håndverkeren forsinket på grunn av forhold han selv har risikoen for, foreligger det forsinkelse etter hvtjl. § 10.
Er håndverkeren «forsinket» av forhold forbrukeren har risikoen for, sier vi at det er forbrukeren er forsinket, ikke håndverkeren. Håndverkeren har da i stedet krav på fristforlengelse.
1.1. Når det er avtalt oppstart og sluttfrist
Er det avtalt når håndverkeren skal starte sine arbeider, eller avtalt en bestemt fremdrift, vil håndverkeren bli ansett for å være forsinket dersom oppstart og fremdrift ikke er i samsvar med det avtalte, av grunner håndverkeren har risikoen for. Se hvtjl. § 10 (2)
1.2. Når det ikke er avtalt oppstart og sluttfrist
Er det ikke avtalt en frist (sluttfrist) for når håndverkeren skal være ferdig med sine arbeider, vil håndverkeren bli ansett som forsinket dersom han ikke starter arbeidet innen rimelig tid etter at avtalen ble inngått, og ikke arbeider sammenhengende og rasjonelt til arbeidet er ferdig.
Ser håndverkeren at han vil bli forsinket som følge av forhold forbrukerens har risikoen for, bør håndverkeren skriftlig varsle forbrukeren om dette så raskt som mulig. Det oppstilles ikke noe konkret krav om å sende et slikt varsel i hvtjl, men en slik plikt kan leses ut av lojalitetsplikten i kontrakt og de alminnelige entrepriserettslige reglene. Vi kan også utlede en slik plikt av hvtjl. § 5 .
Ved å varsle om slike forhold gis forbrukeren mulighet til å fjerne hindringen som forsinker håndverkeren, og på den ivareta sine interesser.
2. Forbrukerens krav ved forsinkelse hos håndverkeren, § 11
Er håndverkeren forsinket, uten at det kan bevises at det skyldes forhold på forbrukerens side, kan forbrukeren holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer forbrukers rettmessige krav mot håndverkeren. Se hvtjl. § 13.
Forbruker kan også kreve arbeidet utført. Se hvtjl. § 14.
Forbrukeren kan også heve hele eller deler av avtalen, men da må lovens vilkår for dette være oppfylt. Se hvtjl. § 15.
Uansett om forbrukeren velger å kreve arbeidet utført eller hever avtalen, kan han kreve erstatning for tap påført som følge av forsinkelsen. Se hvtjl. § 28.
3. Reklamasjon, § 12
Er tjenesten uferdig, men samtidig avsluttet, det vil si at håndverkeren har tatt med seg utstyret sitt, forlatt byggeplassen, må forbrukeren sende en reklamasjon til håndverkeren hvor forbrukeren påberoper forsinkelsen som grunnlag for krav mot håndverkeren. Se hvtjl. § 12.
Sendes det ikke en slik reklamasjon kan ikke forbrukeren heve avtalen eller kreve erstatning. Se
Merk at fristen for å reklamere over forsinkelse først starter når arbeidene må anses avsluttet eller tingen overleveres forbrukeren.
4 Krav om oppfyllelse og tilbakehold av betaling, §§ 13 og 14
Forbruker kan som hovedregel alltid kreve at tjenesten blir utført iht. avtalen. Se hvtjl. § 13.
Venter forbruker urimelig lenge med å kreve oppfyllelse, taper forbruker denne retten. Krav om oppfyllelse må med andre ord settes frem rask.
4.1. Tilbakehold som sikkerhet for rettmessige krav
Forbrukeren kan holde tilbake så mye av vederlaget som er nødvendig for å sikre sitt rettmessige krav som følge av forsinkelsen, jfr hvtjl §§ 13 og 14.
Det er ikke uvanlig at forbrukeren holder tilbake et større beløp enn det som er rettmessig. Vi sier da at forbrukeren er i betalingsmislighold, noe som gir håndverkeren rett til å stanse arbeidene etter hvtjl § 42.
Vår erfaring er at partene, når de ser at en slik situasjon er i ferd med å oppstå, må snakke sammen og finne løsninger begge parter kan leve med uten at arbeidet stanser opp. Stanser først arbeidene opp, er det ikke uvanlig at det ender opp med en større og kostbar tvist.
4.2. Betaling av omtvistet beløp til depotkonto
Etter bustadoppføringslova § 49 har forbruker anledning til å deponere omtvistet beløp på en konto som kun kan disponeres av partene i felleskap. Slik deponering er etter bustadoppføringslova blir likestilt med rettidig betaling og gir begge parter sikkerhet for oppfyllelse av kontrakten. Det er en fin midlertidig løsning på situasjonen.
Håndverkertjenesteloven har ikke en tilsvarende bestemmelse. Håndverkeren kan ikke etter håndverkertjenesteloven kreve at forbrukeren deponerer tilbakeholdt og omtvistede beløpet på denne måten. Vi anbefaler imidlertid at partene forsøker å bruke samme system for å unngå stans i arbeidene.
4. Heving av kontrakten
4.1. Vilkåret for å heve kontrakten
Å heve en kontrakt, starter med at en av partene erklærer at kontrakten er hevet. Det fører automatisk til at kontrakten termineres, og det må gjennomføres et hevingsoppgjør. Hevingsoppgjøret vil bero på om hevingen var rettmessig eller ikke.
Heving av en kontrakt er den mest alvorlige følge et kontraktsbrudd kan gi. Retten til å heve er derfor forbeholdt de mest alvorlige tilfellene av kontraktsbrudd.
I håndverkertjenesteloven (og stort sett alle andre kontraktsforhold) er vilkåret for å heve at kontraktsbruddet, altså forsinkelsen i dette tilfelle, er av ”vesentlig betydning”, eller at det er tilstrekkelig sikkert at forsinkelsen vil få en slik betydning.
Hva som er en vesentlig forsinkelse må vurderes konkret. Det kan være lurt, allerede når avtalen inngås, å bestemme hvor lang forsinkelsen må være før den kan ansees som vesentlig. Dette bør koordineres i forhold til eventuell bestemmelse om hvor lenge forbruker kan kreve dagmulkt dersom det avtales.
Er ikke annet avtalt, beror det på en totalvurdering om forsinkelsen er av ”vesentlig betydning”. Sentrale momenter i så måte er uttalte forutsetninger for avtalen, forsinkelsens betydning for forbrukeren, årsak til forsinkelsen og konsekvensene for håndverkeren dersom kontrakten heves mm.
4.2. Heving før arbeidet er påbegynt
Heves avtalen rettmessig allerede før arbeidet er påbegynt, settes det en strek over hele avtalen. Forbruker kan da i prinsippet kreve erstattet økonomisk tap forårsaket av kontraktsbruddet som begrunnet hevingen.
Se hvtjl. § 28 flg.
Forutsetningen for at håndverker skal være erstatningsansvarlig er at det det dokumenterte økonomiske tapet på forbrukers hånd, er forårsaket av kontraktsbruddet, og kontraktsbruddet ikke skyldes forhold utenfor håndverkerens kontroll, noe som håndverkeren ikke med rimelighet kunne tatt hensyn til før avtalen ble inngått, unngå eller overvinne følgende av.
4.3. Heving etter at arbeidet er påbegynt, §§ 15 og 16
Når deler av arbeidet er utført, blir reglene for heving skjerpet. Forbruker kan da bare heve hele avtalen når formålet med tjenesten blir forfeilet som følge av forsinkelsen.
Kan forbruker nyttiggjøre seg noe av den utførte tjenesten og håndverker har utført en ”ikke ubetydelig del”, kan forbruker kun heve den delen av avtalen som ikke er utført, se hvtjl § 15 (3). Det blir litt det samme som å reklamere på en middag på restaurant. Du kan ikke spise opp det meste av maten og etterpå heve hele kjøpet. Det som er spist, er spist.
Også i disse tilfellene kan forbruker i prinsippet kreve erstattet det økonomiske tapet kontraktsbruddet har påført forbruker.
Se hvtjl. § 28 flg.
4.4. Hevingsoppgjøret
Hever forbruker deler av avtalen plikter ikke forbruker å betale for tjenesten som ikke er utført, men han plikter å levere tilbake materialer mm. i den grad det er mulig uten ulempe eller kostnad for forbrukeren.
Håndverkeren kan kreve betalt for den delen av tjenesten som er utført og de ikke returnerte materialene. Håndverker kan ikke kreve mer betalt en det tjenesten er verdt for forbrukeren, se hvtjl § 16.
Forbrukeren kan også kreve erstatning av bestemte økonomiske tap forbrukeren er påført som følge av forsinkelsen og hevingen. Se hvtjl. § 28. flg.
Skal håndverker betale tilbake betalte beløp, må han betale avsavns rente fra den dag han mottok betalingen.
5. Erstatning eller dagmulkt, § 31
5.1 Erstatning for økonomisk tap
Blir forbruker påført et økonomisk tap som følge av forsinkelsen, kan forbruker på visse vilkår kreve tapet dekket av håndverkeren. Vilkårene er blant annet at forsinkelsen ikke skyldes forhold utenfor håndverkerens kontroll, noe som håndverkeren ikke med rimelighet kunne tatt hensyn til før avtalen ble inngått, unngå eller overvinne følgende av.
Se hvtjl. § 28 flg.
5.2. Dagmulkt eller normalerstatning
Det å beregne og dokumentere økonomisk tap som følge av forsinkelse, kan være vanskelig. Derfor er det vanlig at partene i entrepriseavtaler avtaler et beløp håndverkeren må betale pr. dag i tilfelle forsinkelse. Dette kaller vi dagmulkt eller normalerstatning.
Når dagmulkt er avtalt trenger ikke forbruker dokumentere faktisk tap. Det er nok å påvise antall dager håndverkeren er forsinket.
Håndverkertjenesteloven § 31 har en bestemmelse om at forbrukeren kan kreve dagmulkt ved forsinkelse dersom det er vanlig i den aktuelle bransjen, se hvtjl. § 31 (1). Det er grunn til å tro at bygg og anleggskontrakter er innenfor en bransje hvor det er vanlig med dagmulkt, og at forbruker derfor kan kreve dagmulkt selv der det ikke er avtalt. Men, for å være på den sikre siden bør partene vurdere å avtale dette uttrykkelig.
Det vanlige når det avtales dagmulkt, er at dagmulkten skal være 1 promille av kontraktsummen hver dag og at samlet dagmulkt ikke skal overstige 10% av kontraktssummen. Er oppdraget av kort varighet kan dagmulkten godt økes. Maks grensen på 10 % bør helst ikke økes, men det er vanlig at forbruker kan kreve erstattet faktisk og dokumentert økonomisk tap som påløper i perioden det ikke kan kreves dagmulkt.
Forbrukeren kan i utgangspunktet ikke kreve erstattet faktisk økonomisk tap som er oppstått i samme periode som dagmulkten løper. Men har håndverkeren opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro eller det for øvrig foreligger særlige grunner, kan forbruker velge om han vil kreve dagmulkt etter reglene overfor eller erstatning for faktisk tap, se hvtjl § 31 (2). Det skal nokså mye til før en forsinkelse er grov uaktsom. En bevist nedprioritering av prosjektet derimot innebærer en forsettlig forsinkelse.
5.3. Dokumentert økonomisk tap
Er det ikke avtalt en rett til å kreve dagmulkt, kan forbrukeren bare kreve erstattet faktisk og dokumentert økonomisk tap etter reglene i hvtjl. § 28. flg.
5.2. Tap i næring
Tap som er knyttet til forbrukers næring dekkes ikke etter reglene i loven. Skal slikt tap kreves erstattet, må det rettslige grunnlaget hentes utenfor loven.
