1. Hva er forskjellen på næringsentrepriser og forbrukerentrepriser?
Entreprisekontrakter kan sorteres i 2 grupper, det vi kan kalle næringsentrepriser og forbrukerentrepriser.
- Næringsentrepriser kjennetegnes ved at begge parter opptrer som næringsdrivende. Partene i en slik avtale står i all hovedsak fri til å avtale det de vil. Det er vanlig at det avtales at vilkårene i NS 8405, 8406, 8407, eller NS 8415, 8416, eller 8417 skal gjelde.
Inngår to eller flere privatpersoner på den ene siden en avtale om at en entreprenør skal utføre et arbeid, er det snakk om en næringsentreprise. Dette skjer typisk når et lite boligsameie på to eller flere sameiere engasjere en entreprenør og det inngås en avtale hvor privatpersonene samlet står som en part. Slike avtaler faller utenfor anvendelsesområdet for forbrukerentrepriselovene. Det er imidlertid ikke noe i veien for at det avtales at håndverkertjenesteloven kommer til anvendelse. - Forbrukerentrepriser kjennetegnes ved at den ene part i hovedsak er næringsdrivende og den andre part i hovedsak er privatperson. Det kan være snakk om bolig, fritidsbolig og hytte, graving, sikring, tilbygg, vedlikehold, oppussing, restaurering mm. Se mer om forskjellen på håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova nedenfor.
Inngår to privatpersoner en bygg eller anleggsavtale, det vil si at den ene privatpersonen skal utføre et arbeid for den andre privatpersonen, er det ikke snakk om forbrukerentreprise. Forbrukerlovene kommer ikke til anvendelse på slike avtaler. Det er ikke vanlig å avtale bestemte vilkår i slike avtaler, men i prinsippet kan partene avtale det de vil. Det lureste er kanskje å avtale at vilkårene i håndverkertjenesteloven skal gjelde.
De bør i utgangspunktet ikke avtale at kontraktsvilkårene i NS 8405 og NS 8407 skal gjelde. Disse standardene er altfor kompliserte for privatpersoner.
Det kan avtales at vilkårene i NS 8406 skal gjelde. NS 8406 har nemlig omtrent de samme reglene som vil gjelde der partene ikke avtaler andre kontraktsvilkår. Avtales det at NS 8406 skal gjelde, bør partene ha lest og satt seg inn i vilkårene som står i NS 8406. Det lureste er nok å avtale at håndverkertjenesteloven skal gjelde.
2. Hva er forskjellen på håndverkertjenesteloven vs. bustadoppføringslova
Er det snakk om en forbrukerentreprise, kommer automatisk enten reglene i bustadoppføringslova eller håndverkertjenesteloven til anvendelse.
Bustadoppføringslova kommer til anvendelse ved oppføring av ny bolig eller fritidsbolig, og på avtaler i tilknytning til slike avtaler. Se buofl. § 1. I slike avtaler er det vanlig å avtale å bruke byggblankettene fra 3425 til 3429B.
Håndverkertjenesteloven kommer til anvendelse på alle andre avtaler om forbrukerentrepriser. Se hvtjl. § 1. I slike avtaler er det vanlig å avtale å bruke byggblankettene fra 3501 og 3502.
Les mer om avtaler etter håndverkertjenesteloven her.
3. Forbrukerkjøpsloven vs. håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova
Forbrukerkjøpsloven gjelder kun avtaler om kjøp av ting, hvor kjøper er privatperson (forbruker) og selger er næringsdrivende. Se forbrukerkjøpsloven § 1. Slike avtaler er verken regulert av håndverkertjenesteloven eller bustadoppføringsloven. Se hvtjl. § 2.
Tingen kan enten bli hentet hos selger, eller bli levert hos kjøper av selger.
Dersom selger utfører noe arbeid på tingen, på byggeplassen er vi med en gang i grensen mot en entreprise. Passeres grensen vil det i stedet være håndverkertjenesteloven eller bustadoppføringslova som kommer til anvendelse.
Forbrukerkjøpsloven har mindre strenge regler enn de to andre forbrukerlovene, og for entreprenører som i hovedsak bare skal levere materialer til forbrukeren er det fordelaktig at forbrukerkjøpsloven blir gjeldene.
Tommelfingerregelen er at selger ikke må utføre noe arbeid på stedet. Det å pakke ut varene og ta med emballasjen tilbake vil nok bli ansett som et kjøp, men dersom selger begynner å montere deler sammen på byggeplassen er vi på eller over grensen og med det utenfor forbrukerkjøpsloven.
