Det er ikke bare håndverkeren som skal levere noe, forbrukeren har også en leveringsforpliktelse.
Oppsummert skal forbruker levere følgende:
- Levere til håndverkeren avtalte beskrivelser av det som skal bygges
- Levere til håndverkeren prosjektering der det er avtalt forbruker skal levere
- Gi håndverkeren adgang til byggeplassen
- Delta i møter og gi avklaringer ved behov
- Betale for jobben
- For øvrig hjelpe håndverkeren innen rimelighetens grenser
Her kan du lese mer om håndverkerens leveringsforpliktelse.
1. Levere avtalte beskrivelser av det som skal bygges
I praksis går det meste av dialogen mellom forbruker og håndverker forut for avtaleinngåelsen ut på hva håndverkeren skal skal bygge. Normalt vil håndverkeren derfor ha mottatt forbrukers beskrivelse allerede når avtalen inngås.
Men noen avtaler at forbruker skal lage og gi håndverkeren en oppdatert beskrivelse etter at avtalen er inngått. I slike tilfeller må forbruker oversende disse beskrivelsene som avtalt. Dersom håndverkeren må vente på beskrivelsen, påføres håndverkeren kostander som på visse vilkår kan kreves erstattet av forbruker.
For å gjøre det forutsigbart for begge parter, er det lurt å lage en fremdriftsplan som viser når oversendelsen skal finne sted.
Fremdriftsplanen skal vise alle hovedaktivitetene til håndverkeren, samt de forhold håndverkeren er avhengig av for å kunne utføre jobben. Typisk avklaringer og oversending av beskrivelser fra forbruker .
Fremdriftsplanen er det viktigste verktøyet partene har for å styre ressursene og eventuelt påvise forsinkelse fra den andre part.
2. Levere prosjektering der det er avtalt
Noen må prosjektere arbeidet. Forbruker kan velge å ta ansvar for dette selv. I så fall bør det stå uttrykkelig i avtalen at forbruker skal sørge for prosjekteringen av hele eller deler av arbeidet. Er det ikke avtalt noe rundt prosjektering, vil håndverkeren normalt bli ansett for å ha ansvaret for å prosjektere arbeidet.
3. Gi tilkomst til byggeplassen
Fordi arbeidene skal utføres på forbrukerens eiendom, er det viktig at partene avtaler detaljene rundt når og hvordan håndverkeren skal få tilkomst til eiendommen for å utføre jobben.
Håndverkeren er også avhengig av å ha tilgang til et område hvor håndverkeren kan oppbevare utstyr og materialer, samt en hvileplass, spiseplass og toalett, vask etc. Dette bør partene ha tenkt på allerede før avtalen blir inngått.
Har ikke forbruker et egnet område håndverkeren kan bruke som sitt riggområde, må håndverkeren klare seg uten. Det innebærer at arbeidet blir langt mer krevende for håndverkeren, noe som igjen fører til høyere pris.
Er det avtalt hvor dette riggområdet skal være, må forbruker gi håndverkeren tilgang til området.
4. Delta i møter og gi avklaringer ved behov
Det dukker alltid opp noe partene ikke har tenkt på, som må avklares under veis i byggeprosjekter. Slike avklaringer kan skje over telefon og e-post, men ofte er det nødvendig med ordinære møter.
Er det nødvendig med møter, må begge parter delta. Det å ikke delta på nødvendige møter vil kunne bli sett på som brudd på lojalitetsplikten partene har, som igjen kan føre til at den andre part kan kreve erstattet merkostnader forårsaket av at den andre part ikke bidrar til avklaringene.
Avklaringer kan sees på som “miniavtaler”, som endrer den opprinnelige avtalen og det er viktig at avklaringene er skriftlig. Dersom slike “miniavtaler” kan føre til konsekvenser forbrukeren ikke ser der og da, må håndverkeren informerer og veileder forbrukeren om mulige konsekvenser. Se hvtjl. § 5-8.
5. Betale for jobben
Den mest sentrale forpliktelsen for forbruker er selvsagt å betale for jobben. Det er samtidig den leveringsforpliktelsen fra forbruker som skaper flest tvister. Vi skal derfor bruke litt ekstra tid på dette temaet.
5.1. Avtalt pris
I den grad prisen er avtalt, så skal forbruker betale den avtalte prisen så lenge prisen ikke er “urimelig” høy. Forbruker kan holde tilbake betaling som sikkerhet for krav forbruker har mot håndverker, men ser vi bort fra slike situasjoner, skal forbruker betale avtalt pris. Se hvtjl. § 32.
Er det avtalt enhetspriser, det vil si at håndverker har gitt en pris pr. enhet som skal leveres, skal forbruker betale denne enhetsprisen ganget med antall enheter som er levert. Er det for eksempel avtalt at håndverkeren skal ha betalt kr. 1000,- for hver meter grøft som graves, og det graves 20 meter grøft, blir prisen 20.000,-. Er det avtalt at håndverkeren skal ha betalt kr. 400,- pr. m2 parkett som legges, og det blir lagt 100 m2 med parkett, blir prisen kr. 40.000,-.
Dette gjelder så fremt enhetsprisen ikke er “urimelig”. Se hvtjl. § 32.
4.2. Gjengs – og rimelig pris
Dersom det ikke er avtalt pris på jobben, eller det er uklart hva som er avtalt, skal forbruker betale det som er vanlig for tilsvarende jobb, eller ”gjengs pris”, så lenge prisen ikke er urimelig. Se hvtjl. § 32.
I et velfungerende marked er en “gjengs pris” er lavere enn en urimelig høy pris. Bygg- og anleggsbransjen er stort sett en velfungerende bransje og det er sjelden at normal pris innen bygg- og anleggsbransjen er urimelig høy.
Er det ikke mulig å påvis en normal pris for tjenesten, kan håndverkeren kreve en rimelig pris hvor det tas hensyn til tjenestens art, omfang, utførelse og forholdende for øvrig. I mangel av andre holdepunkter vil det å dekke entreprenørens faktiske og nødvendige kostnader, med tillegg av et vanlig påslag være en pekepinn på hva prisen skal være.
4.3. Prisoverslag eller prisopplysning
Har håndverkeren gitt et prisoverslag, eller en prisopplysning, og det ikke er avtalt en fast pris på jobben, kan ikke håndverkeren kreve mer betalt enn det som fremgår av prisopplysningen pluss 15 %. Se hvtjl. § 32 andre ledd. Regelen er en konsekvens av at håndverkere noen ganger har gitt en lav pris for å få jobben, og senere krevd omfattende pristillegg som følge av tillegg håndverkeren var klar over at forbruker ville trenge.
Ønsker entreprenøren å forsikre seg om at en prisopplysning ikke skal være bindende, må entreprenøren skriftlig presisere at prisopplysning er usikker, at den ikke skal anses som et bindende prisoverslag, at forbruker må regne med at endelig pris kan bli mer enn 15% høyere enn prisopplysningen. Er partene uenige i hvorvidt en gitt prisopplysningen er bindende som et prisoverslag, er det håndverkeren som må bevise at prisopplysningen ikke var bindende.
Det er viktig å merke seg at prisoverslaget kun gjelder den opprinnelige avtalte ytelsen. Håndverker kan derfor normalt kreve betalt for tilleggsarbeider uavhengig av prisoverslaget.
5.4. MVA og andre offentlige avgifter.
Pris håndverkeren har oppgitt eller avtalt skal anses å være inkludert merverdiavgift og andre offentlige avgifter. Se prisopplysningsforskriften § 3. Unntaket for dette er tilfeller der det må antas at forbrukeren visste at avgiftene ikke var omfattet. Håndverker bør derfor oppgi prisen inkl. mva. og spesifisere mva. beløpet.
5.6. Forundersøkelser, § 34
Håndverkeren kan ikke kreve betaling for utførte forundersøkelser i forbindelse med kontraktsforhandlingene med mindre dette er avtalt. Se hvtjl. § 34.
5.7. Betaling ved uhell, forsikring, § 35
Håndverker kan ikke kreve betaling for arbeid eller materialer som går tapt før arbeidene avsluttes, med mindre tapet skyldes forhold på forbrukerens side. Dette innebærer at håndverkeren bør tegne nødvendige forsikringer mot tilfeldige skader, tyveri og lignende, frem til arbeidene er avsluttet / tingen overlevert. Se hvtjl. § 35.
Dette er bestemmelsen som fastslår at håndverkeren har risikoen for skade på kontraktsarbeidene frem til “overtakelsen”. Se mer om overtakelsen her.
5.8. Regning og gebyrer, § 36
Forbrukeren kan kreve at håndverkeren skriver “rekning”. Den skal sette forbrukeren i stand til å kontrollere hvilket arbeid som er utført, omfanget og de materialer som er brukt. Se hvtjl. § 36.
Skal arbeidet uføres etter prinsippet om regningsarbeid, skal det på regningen gå frem hvordan prisen er regnet ut, timepris, antall timer, materialer, påslag etc. For å greie dette må håndverkeren føre løpende og detaljerte timelister. Pristillegg skal angis særskilt.
Prisen som er oppgitt på regningen blir bindende for forbruker, dersom forbruker ikke protesterer på prisen “innen rimelig tide” etter mottak av regningen, lavere pris følger av avtalen, eller den er urimelig høy.
Lovgiver har nok her tenkt at denne regningen kommer etter at alt arbeid er utført. Dersom håndverkeren sender “rekning” med hver a-konto faktura, må det gjøres et unntak fra denne regelen. Forbruker vil ha i behold retten til å protestere på det totale kravet, dersom det er blitt unødvendig dyrt på grunn av uforsvarlige forhold på håndverkerens side.
Håndverker kan ikke kreve gebyr for bestilling, ekspedisjonsgebyr, faktureringsgebyr etc. i tillegg til avtalt pris. Se hvtjl. § 36.
5.9. Betalingstid, § 37
Har ikke partene avtalt annet, plikter ikke forbruker å betale noe før arbeidet er avsluttet. Se hvtjl. § 37.
Husk at det er lov å avtale at forbruker skal betale før arbeidet blir utført, eller at forbruker skal betale a-konto etter hvert som arbeidet utføres. Når arbeidet som skal utføres er omfattende og kostbart for partene, anbefaler vi at det avtales en rimelig og forutsigbar betalingsplan. Betalingsplanen skal sikre at at entreprenøren får betalt i samsvar med verdien av de arbeider håndverker har tilført forbrukerens eiendom.
Har forbrukeren i tilstrekkelig tid før forfall krevd spesifisert regning etter § 36, plikter ikke forbrukeren å betale før han har mottatt slik regning.
Det er ikke et krav, men god skikk, at de siste 10% av prisen først skal betales etter eller i forbindelse med overtakelsen av arbeidene.
5.10. Pristillegg, § 33
Det er vanlig at det avtales underveis at håndverker skal gjøre noe mer, noe mindre aller noe annet enn opprinnelig avtalt. Da blir det med en gang spørsmål om hvor stort pristillegget skal være.
Det er viktig å merke seg at håndverkertjenesteloven er ulik de andre vanlige kontraktsvilkårene knyttet til endringer og tillegg. Utenfor håndverkertjenestelovens virkeområde, er det vanlig å avtale håndverkeren får krav på tilleggsbetaling dersom håndverkeren varsler et slikt krav samtidig som endringen bestilles. Varselet i seg selv er nok for at håndverkeren får krav på tilleggsbetaling.
Etter håndverkertjenesteloven er reglene strengere.
Håndverkeren får bare krav på tilleggsbetaling av betydning, når det er avtalt at håndverkeren skal utføre et tilleggsarbeid. Håndverkeren kan med andre ord ikke bare varsle et tilleggskrav og sette i gang med tilleggsarbeid .
Det må først inngås en avtale med forbruker om at tilleggsarbeidet skal utføres, og helst hvilket tilleggsvederlag håndverkeren med det får krav på. Se hvtjl. §§ 9 og 33.
Etter lovens ordlyd skal håndverkeren når det dukker opp spørsmål om tilleggsarbeid, kontakte forbruker. Det er da underforstått at partene deretter skal diskutere situasjonen og eventuelt avtale at tilleggsarbeidet skal utføres.
Får ikke håndverkeren kontakt med forbruker, har håndverkeren bare krav på tilleggsbetaling dersom det må antas at forbrukeren ønsket arbeidet utført, og tilleggsprisen fremstår ubetydelig i seg selv, eller den er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten.
Det er med andre ord viktig at håndverkeren sørger for skriftlige avtaler om tilleggsarbeid.
Prisen for tilleggsarbeidet, fastsettes etter reglene i § 32 flg.
6. Forbrukerens medvirkning, § 38
Forbrukeren plikter for øvrig å medvirke aktivt i rimelig grad, slik at håndverkeren kan utføre tjenesten på en hensiktsmessig og rasjonell måte. Plikten til å medvirke gjelder gjennom hele kontraktsperioden, selv om partene har pågående en tvist om deler av tjenesten.
Når håndverkeren er ferdig med ting som er hos tjenesteyteren, plikter forbruker å hente eller motta tingen. Det bør avtales om tjenesteyteren skal levere den til forbruker, eventuelt hvor den skal fysisk plasseres eller om forbruker skal hente den hos håndverkeren.
