Tvisteløsning / rettsaker

Her kan du lese om:

Er du blitt uenig med din avtalemotpart og dere ikke klarer å enes om en løsning, sier vi gjerne at dere er i en tvist. Tvister bør selvsagt løses, og om nødvendig ved hjelp av rettsaparatet.

Hvilken løsning du oppnår avhenger av hvordan situasjonen håndteres fra starten av og hvordan du forbereder og gjennomfører forhandlinger og rettsaken. Gjør du de riktige tingene fra starten av, blir tvistehåndteringen enklere og du øker sannsynligheten for å få et godt resultat. Vi sier at det beste resultatet oppnås av den som har den beste forhandlingsposisjonen. La oss se nærmere på hvordan du skaffer deg en god forhandlingsposisjon.

Hva er gode forhandlingskort, og hvordan skaffer du deg dem?

Når vi snakker om forhandlingsposisjon, snakker vi egentlig om hvilke forhandlingskort du har på hånden. Har man gode kort, går det bra, har man dårlige kort, blir det fort vanskeligere å forhandle frem et godt resultat. Noen forhandlingskort har du på hånden allerede, andre kan du skaffe deg.

Spørsmålet er med andre ord, hva er gode forhandlingskort, og hvordan skaffer du deg dem?

God kontrakt

Det viktigste forhandlingskortet er en klar og uttømmende kontrakt, som klart regulerer de rettigheter og plikter partene har. Det gir alltid en god følelse å avvise et urettmessig krav ved å vise til en klar regel i avtalen.

Men selv med en god avtale, kan partene rote det til ved å ikke følge reglene, handleplikter som følger av kontrakten. Det gjelder lojalitetsplikten til hverandre, som tilsier at partene informerer hverandre om forhold de forstår at den andre part er interessert i å få. Det gjelder også reglene om varsling av eventuelle krav og det å fremme innsigelser til krav.

Den som bryter lojalitetsplikten og varslingspliktene får fort en dårligere forhandlingsposisjon.

Er tvisten først oppstått, er det for sent å tenke på hvordan kontrakten burde ha vært og hva man burde ha informert og varslet den andre om. Der er litt som å kjøre gjennom en fartskontroll. Når du ser at blitzen lyser opp bilen din, er det for sent. Hvordan du skrive og sikrer deg gode kontrakter er et tema i seg selv, som ikke behandles her.

Hver tvist er unik, må vurderes og håndteres individuelt

Tvister kommer i mange former. Alle tvister har sine egne nyanser og er på sin måte unik. Derfor må alle tvister vurderes og håndteres individuelt.

Vi ser likevel noen typiske tvistesituasjoner og i skiller noe mellom tvister som kan oppstå i løpet av byggeperioden eller etter overtakelsen.

Oppstår tvisten allerede i byggeperioden er det typisk fordi:

  • Det foreligger forsinkelse
  • At arbeidet er så dårlig at de umulig kan bli bra til slutt
  • At entreprenøren krever for mye betalt (fortung fakturering)
  • At byggherre ikke betaler eller medvirker slik han skal etter kontrakten.
  • Det kan også oppstå uenighet om endringer, hvorvidt et arbeid byggherre ønsker utført er innenfor eller utenfor entreprenørens ansvar under kontrakten.
  • Partene er uenige om sluttoppgjøret.

Oppstår tvisten etter overtakelse, er det typisk fordi byggherre mener:

At det er mangler ved arbeidet.

Tvistehåndtering krever kunnskap om reglene

De fleste kontrakter har regler for hvordan tvister skal håndteres. Derfor er det viktig å kjenne regler som gjelder den konkrete kontrakten for å kunne håndtere tvisten på en god måte. Gjennom utviklingen av standard kontrakter har det utviklet seg et sett med gode metoder for å håndtere ulike situasjoner. Forbrukerlovene har også gode tvisteløsningsmekanismer som må følges. Tommelfingerregelen er, følg alltid tvisteløsningsmekanismene i kontrakten. Gjør du ikke det blir det med en gang mer krevende å vinne gjennom med krav/innsigelser.

Partene må kommunisere – skriftlighet sikrer etterprøvbarhet

I moderne byggekontrakter er tommelfingerregel nr. 1 at partene må kommunisere. Stopper partene å kommunisere, blir det nesten garantert tvister. Partene skal normalt og bør alltid kommunisere skriftlig. Partene skal sende varsler til den andre når det oppdages noe den andre part må forventes å ha interesse av å bli informert om. Entreprenøren må varsle skriftlig når han mener han blir pålagt noe som faller utenfor kontrakten, når han vet hva dette vil koste eller hvor lang tid det vil ta, når han vil si i fra at byggherre har svart for sent etc. etc. Byggherren må varsle entreprenøren dersom byggherren vil iverksette tiltak og kreve at entreprenøren skal dekke kostnadene til tiltaket.

Kommunikasjon er så viktig at tvister kan bli løst til fordel for den som har kommunisert tydelig mot en part som ikke har kommunisert tydelig tilbake. Noen tvister blir også løst bare ved at kommunikasjonen mellom partene forbedres. Sliter du med kommunikasjonen i ditt prosjekt, kan vi bistå med å forsøke å forbedre kommunikasjonen.

Entreprenøren kan tape krav dersom han han ikke kan bevise at han har varslet, byggherren kan tape dersom han ikke kan bevise at han har bedt entreprenøren stoppe et arbeid eller protestert på et varsel. Derfor må kommunikasjonen være skriftlig, gjerne slik at muntlig kommunikasjon bekreftes skriftlig i etterkant. Enten i form av varslingsskjemaer, i møtereferater, e-poster og brev. Ikke bruk SMS.

Ta alltid forbehold om å avvise krav som grunnløse, at det er reklamert for sent etc.

En god tommelfingerregel nr. 2 at partene skal opptre formelt korrekt, saklig og respektfullt ovenfor hverandre.

Reklamerer byggherre på noe han mener er en mangel eller en forsinkelse, skal entreprenøren alltid ta forbehold om å avvise reklamasjonen som grunnløs, at det er reklamert for sent, at forsinkelsen skyldes forhold byggherren selv er ansvarlig for etc. Deretter kan entreprenøren gjerne legge til at han ønsker et møte med byggherren for å se nærmere på faktum.

Tar ikke entreprenøren slikt forbehold og i stedet deltar i diskusjoner om kravenes realitet, kan det føre til at entreprenøren taper retten til å avvise kravet. Vi kaller det realitetsdrøftelser. Har entreprenøren tatt slikt forbehold, kan han drøfte med byggherre hvorvidt forholdet er en mangel eller ikke, eller om han er forsinket eller ikke, uten å risikere å tape retten til å påberope at byggherren har reklamert for sent.

Har for eksempel byggherren fremmet innsigelser mot sluttfakturaen mer enn 1 til 2 måneder etter at sluttfakturaen ble sendt, har byggherren normalt tapt retten til å protestere på sluttfakturaen. Entreprenøren må da ikke starte diskusjoner rundt berettigelsen av innsigelsen uten først å ha tatt forbehold om å avvise innsigelsen som for sent fremmet.

Ha kontroll på all dokumentasjon i prosjektet

Løsningen i tvisten ligger nesten alltid begravd i dokumentene som springer ut av prosjektet. Partene må derfor ha god kontroll på alle avtaledokumentene i prosjektet.

Med avtaledokumenter sikter vi til dokumenter som viser hva partene har avtalt varslet av krav underveis. Det kan være

  • Brev, e-post ol, mellom partene før avtalen ble inngått
  • Tilbudsgrunnlag fra byggherren
  • Tilbudet fra entreprenøren
  • Møtereferater fra før avtale ble inngått og gjennom byggeperioden
  • Aksepten fra byggherre
  • Kontraktsdokumentet dersom slikt finnes
  • Endringsordrer fra byggherre
  • Varsler om endring fra entreprenøren
  • Befaringsprotokoller
  • Overtakelsesprotokollen
  • Sluttfaktura og sluttoppsettet
  • Byggherrens svar på sluttoppgjøret
  • Etterfølgende korrespondanse mellom partene
  • Reklamasjoner på mangler

Noen ganger finnes alle disse dokumentene, noen ganger er det smått med dokumenter. I den grad dokumentene finnes, må partene samle og ha kontroll på dem. En god tommelfingerregel er å samle dokumentene i tidskronologisk rekkefølge. Det er enkelt og oversiktlig.

Husk at det ikke hjelper å si at noe er avtalt, når motparten bestrider det og det ikke finnes dokumentasjon på at det er avtalt.

Sikre bevis

Det å samle og systematisere kontraktsdokumentene handler egentlig om å sikre bevis.

Det også er andre bevis enn de som er nevnt ovenfor som bør samles. Det kan være

  • gjenstander som viser faktum i tvisten,
  • bilder eller
  • fagkyndige rapporter.

Det med rapporter kommenterer vi nedenfor. Når det gjelder det å samle gjenstander og bilder, bør du tenke som «kripos».

Ta oversiktsbilder, og deretter detaljbilder som viser detaljer på oversiktsbildet. Bruk tommestokk eller målebånd for å vise dimensjoner på detaljbilder. Sørg for at bildene er klare, og ikke minst at de viser det du ønsker å bevise. Er du i tvil, bør du nå nå ta kontakt med advokat.

Snakk med advokat

Gjelder tvisten et betydelig beløp, og du ikke har kontaktet advokat tidligere, er det på tide å snakke med advokat nå.

Advokatens jobb er å:

  • Bistå med å få oversikt og kontroll på tvistepunktene.
  • Systematisere dokumentene og bevisene i saken som kan kaste lys over partenes rettigheter og plikter.
  • Advokaten skal gi partene en vurdering av sakens styrke og svakheter.
  • Hjelpe partene med å forberede saken for en best mulig forhandlingsposisjon og eventuell rettsak.

Etter en slik gjennomgang bør:

  • Åpenbart rettmessige krav fra motpart bør aksepteres.
  • Tvilsomme krav kan avvises.
  • Det faktiske og rettslig grunnlag for avvisningen og de bevis som kan føres bør presenteres den andre part før det tas stilling til om saken skal søkes løst i rettsystemet.

God forhandlingsposisjon er ikke noe du uten videre har. Det er noe du får ved å håndtere tvisten riktig fra starten av.

Adv. Bent S. Kverme

En vellykket forberedelse av saken kan lede til et raskt og godt forlik. Blir saksforberedelsen trøblete, faktum forblir uoversiktlig og uklart, økonomiske krav vanskelig å forstå og beregne etc. kan resultatet fort bli dårligere. Både advokaten og partene må være aktive i denne fasen.

Fagkyndig rapport

En av advokatens viktigste oppgaver er å bistå med å hente inn fagkyndige rapporter. De fagkyndige skal gis et klart og tydelig mandat, slik at rapporten de lager blir så nyttig som mulig. Er mandatet uklart bommer ofte rapportene i forhold til de spørsmål de var ment å gi svar på.

Det er også viktig at den fagkyndige har tilstrekkelig troverdighet. Det hjelper ikke å bruke penger på en fagkyndig som ikke har høyere troverdighet enn motpartens fagkyndig.

Det å innhente fagkyndige rapporter er med andre ord en kritisk suksessfaktor, og advokaten har her en nøkkelrolle.

Innhenting av fagkyndig vurdering bør derfor avventes til advokaten har fått satt seg inn i saken. Advokaten bør deretter være med på å velge fagkyndig og formulere oppgavebeskrivelsen, mandatet, for den fagkyndige.

Forhandling eller rettsak

Håndteres tvisten godt fra starten av, vil det ofte føre til at saken løses i minnelighet. Hvor langt partene skal strekke seg for å løse saken i minnelighet beror på en totalvurdering hvor mange hensyn må vektlegges:

  • Sakens styrke rettslig og bevismessig,
  • tvistebeløpets størrelse,
  • prosessøkonomien i saken,
  • kommersielle hensyn så som renommé i markedet etc.
  • belastningen en rettsak påfører partene og i hvilken grad partene er sterke nok til å tåle belastningen.

Hva som er best i hver enkelt sak må advokaten og parten finne ut av sammen.

Her finner du mer informasjon

Lurer du på noe?

Du kan ta kontakt med et uforpliktende spørsmål uten at det koster noe.  

Lurer du på noe?

Du kan ta kontakt med et uforpliktende spørsmål uten at det koster noe.