I hvilken grad plikter entreprenøren å utføre tilleggsarbeid?
Håndverkeren plikter i rimelig utstrekning å utføre tilleggsarbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren. For øvrig plikter ikke håndverkeren å utføre tilleggsarbeider. Til sammenligning er plikten til å utføre tilleggsarbeid større etter Bustadoppføringslova og standardkontraktene til Norsk Standard.
Her kan du lese mer om Håndverkertjenesteloven §§ 9 og 33.
Håndverkeren plikter å kontakte forbrukeren dersom det under utføringen av tjenesten viser seg å være behov for arbeid utenfor oppdraget som det er praktisk å utføre sammen med oppdraget. Se Hvtjl. § 9. Dette for å gi forbrukeren mulighet til å bestille arbeidet utført.
Får ikke håndverkeren kontakt med forbrukeren og har anledning til å utføre tilleggsarbeidet, kan tilleggsarbeidet likevel utføres dersom forbrukeren må antas å ville ha tilleggsarbeidet utført, og prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv, eller den er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten. Større arbeider skal ikke håndverkeren utføre uten avtale med forbrukeren.
Når kan håndverkeren kreve tilleggsbetaling?
En av de hyppigste årsaker til tvister mellom håndverkere og forbrukere er uenighet om rett til tilleggsbetaling. Reglene er imidlertid klare.
Dersom forbruker og håndverker avtaler at håndverkeren skal utføre tilleggsarbeider, har håndverkeren også krav på å få dekket kostnadene til dette tilleggsarbeidet. Håndverkeren kan også kreve tilleggsvederlag som dekker merkostnader håndverker blir påført som følge av forhold forbrukeren har risikoene for.
Kan ikke håndverkeren dokumentere en avtale om tilleggsarbeid, har håndverkeren i utgangspunktet ikke krav på tilleggsbetaling for utført tilleggsarbeid. Se Hvtjl. § 33. Unntaket er der vilkårene i Hvtjl. § 9 er oppfylt. Vilkårene er at
- det er praktisk å få utført arbeidet sammen med resten av jobben som skal utføres,
- håndverkeren har forsøkt, men ikke fått kontakt med eller tilbakemelding fra forbrukeren,
- det må antas at forbrukeren ønsker at arbeidet blir utført
- prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv, eller den er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten
Dette er strengere regler enn de vi finner i Bustadoppføringslova og standardkontrateken til Norsk Standard. Det er for eksempel ikke nok at håndverkeren har varslet kravet til forbrukeren slik det vil være etter Bustadoppføringslova og standardkontraktene.
Prisen bør avtales konkret før tilleggsarbeidet utføres. Er ikke annet avtalt skal pristillegget settes lik prisen på tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris), dersom ikke denne prisen er urimelig. Se Hvtjl. § 32. Er det ingen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og tilhøva ellers
