Forbrukerens krav ved håndverkerens forsinkelse og mangler
Leverer håndverker en forsinket eller mangelfull ytelse, får forbrukeren rett til å rette ulike krav mot entreprenøren. Men det er viktig å håndtere slike prosesser på rett måte.
Håndverkertjenesteloven
§§ 28, 29, 30 OG 31
Erstatningsansvar ved forsinkelse og mangler, §§ 28 og 29
Blir forbruker påført et økonomisk tap som følge av forsinkelse eller mangel ved håndverkerens tjenester, kan tapet kreves erstattet av håndverker med mindre:
- tapet skyldes forhold utenfor håndverkeres eller dennes underleverandør /underentreprenørs kontroll, og
- det ikke med rimelighet kunne forventes at håndverkeren eller dennes underleverandør /underentreprenør tok hensyn til forholdet på avtaletidspunktet eller overvant følgende av forholdet.
Forbruker kan i utgangspunktet kreve erstattet tap som følge av skade på
- den ting eller eiendomsdel tjenesten gjelder eller som har nær tilknytning til tingen eller eiendomsdelen, eller
- forbrukerens eiendeler som håndverker har i sin varetekt eller forøvrig under hans kontroll.
Tap som følge av skade på andre ting kan kreves erstattet med mindre håndverkeren kan bevise at tapet ikke skyldes at håndverkeren eller dennes underleverandør /underentreprenør har opptrådt uaktsomt. Det er håndverkeren som må bevise at han ikke har opptrådt uaktsomt.
Forbruker kan alltid kreve erstattet tap som håndverkeren har påført forbrukeren ved uaktsomhet.
Ansvarets omfang, § 30
Forbrukeren kan kreve erstattet sitt økonomiske tap (utlegg, prisforskjell, tapt arbeidsfortjeneste, tingskade m.m.) når håndverkeren med rimelighet kunne ha forutsett tapet som en mulig følge av forholdet. Kunne forbruker begrense tapet gjennom rimelige tiltak, reduseres det tap som kan kreves erstattet tilsvarende.
Håndverkerens ansvar kan lempes (settes ned) dersom det virker urimelig for håndverkeren ut fra størrelsen av tapet i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og ut fra forholdende for øvrig.
Dagmulkt, § 31
Det å beregne og bevise økonomisk tap som følge av forsinkelse, kan være krevende. Derfor er det ikke uvanlig at partene i entrepriseavtaler avtaler et beløp håndverkeren må betale pr. dag i tilfelle forsinkelse. Dette kaller vi dagmulkt eller normalerstatning. Når dagmulkt er avtalt trenger ikke forbruker dokumentere faktisk tap og partene unngår å tvistes om dette.
Håndverkertjenesteloven § 31 har en bestemmelse om at forbrukeren kan kreve dagmulkt ved forsinkelse dersom dersom det er vanlig i den aktuelle bransjen, se hvtjl. § 31 (1). Det er grunn til å tro at bygg og anleggskontrakter er innenfor en bransje hvor det er vanlig med dagmulkt, og at forbruker derfor kan kreve dagmulkt selv der det ikke er avtalt. Men, for å være på den sikre siden bør partene vurdere å avtale dette uttrykkelig. Det vanlige er da å avtale at dagmulkten skal være 1 promille hver dag og at samlet dagmulkt ikke skal overstige 10% av kontraktssummen. Er oppdraget av kort varighet kan dagmulkten godt økes. Maksbeløpet bør kanskje ikke økes, men det er vanlig at forbruker kan kreve erstattet faktisk og dokumentert økonomisk tap som påløper i perioden det ikke kan kreves dagmulkt.
Forbrukeren kan i utgangspunktet ikke kreve erstattet faktisk økonomisk tap for samme periode som dagmulkten løper, men har håndverkeren opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro eller det for øvrig foreligger særlige grunner, kan forbruker velge om han vil kreve dagmulkt etter reglene overfor eller erstatning for faktisk tap, jfr. hvtjl § 31 (2). Det skal nokså mye til får å fastslå grov uaktsomhet hos entreprenøren.
