Forsinkelse hos håndverkeren

Her kan du lese om:

Forsinkelse håndverker

1         Når foreligger det forsinkelse?

Dersom håndverkeren, pga. av forhold han selv har risikoen for, oversitter avtalt frist for arbeidets ferdigstillelse eller arbeidet går utover det som anses som rimelig og normal tid i forhold til det som er vanlig for lignende håndverkertjenester, foreligger det en forsinkelse, se § 10(2).

Det foreligger også forsinkelse dersom håndverker av samme grunn ikke overholder avtalte frister for påbegynnelse og fremgang i arbeidet, se § 10 (2) 

Det foreligger mao. ikke forsinkelse i lovens forstand dersom det er forhold på forbrukerens side som skaper forsinkelsen. Hvis håndverkeren ser at han vil bli forsinket som følge av forhold på forbrukerens side, bør håndverkeren skriftlig varsle forbrukeren om dette så raskt som mulig. Det oppstilles ikke noe krav i hvtjl om slikt varsel, men en slik plikt kan leses ut av alminnelige entrepriserettslige regler. Det å varsle på denne måten oppfattes nemlig mer lojalt enn å ikke varsle og unnlatt varsel kan derfor bli tillagt rettslig betydning.

1.1         Forbrukerens krav ved forsinkelse hos håndverkeren, § 11 

Er håndverkeren forsinket, uten at det kan bevises at det skyldes forhold på forbrukerens side, kan forbrukeren holde tilbake ytelsen og kreve arbeidet utført. Forbrukeren kan også heve hele eller deler av avtalen, men da må lovens vilkår for dette være oppfylt, og loven er streng på dette punkt.

Uansett om forbrukeren velger å kreve arbeidet utført eller hever avtalen, kan han kreve erstatning for tap påført som følge av forsinkelsen.

1.2         Reklamasjon, § 12

For at forbruker ikke skal tape sine krav som følge av forsinkelsen, må forbruker reklamere innen gjeldende frister. Dette behandles felles for forsinkelser og mangler i egen artikkel. Merk imidlertid at fristen for å reklamere over forsinkelse først starter når arbeidene må anses avsluttet eller tingen overleveres forbrukeren.

1.3         Krav om oppfyllelse og tilbakehold av betaling, §§ 13 og 14

Forbruker kan alltid kreve at tjenesten blir utført iht. avtalen.

En forbruker som krever tjenesten utført, kan holde tilbake så mye av vederlaget som er nødvendig for å sikre det krav forbrukeren har som følge av forsinkelsen, jfr hvtl §§ 13 og 14.

Det er ikke uvanlig at forbrukeren holder tilbake et større beløp enn det som følger av bestemmelsen her. Etter loven kommer da forbruker i betalingsmislighold noe som gir håndverkeren rett til å stanse arbeidene etter hvtjl § 42. Vår erfaring er at partene, når de ser at en slik situasjon er i ferd med å oppstå, må søke sammen og finne løsninger begge parter kan leve med uten at arbeidet stanser opp. Stanser først arbeidene opp, er det ikke uvanlig at det ender opp med en rettslig tvist.

Etter bustadoppføringslova § 49 har forbruker anledning til å deponere omtvistet beløp på en konto som kun kan disponeres av partene i felleskap. Slik deponering er etter bustadoppføringslova likestilt med rettidig betaling og gir begge parter sikkerhet for oppfyllelse av kontrakten. Håndverkeren kan ikke etter hvtjl kreve at forbrukeren deponerer tilbakeholdt og omtvistede beløpet på denne måten, men vi anbefaler at partene forsøker å bruke samme system for å unngå stans i arbeidene.

1.4 Heving når arbeidet ikke er påbegynt, §§ 15 og 16

Heving av en kontrakt er den alvorligste følge et kontraktsbrudd kan gi og er derfor forbeholdt de mest alvorlige tilfellene av kontraktsbrudd. I hvtjl (og stort sett alle andre kontraktsforhold) er hevingsadgangen forbeholdt tilfeller der forsinkelsen er av ”vesentlig betydning”, eller en forventet forsinkelse vil få slik betydning, se hvtjl § 15 (1) og (2).

Hva som er en vesentlig forsinkelse må vurderes konkret og det kan være lurt allerede når avtalen inngås å bestemme hvor lang forsinkelsen må være før den kan ansees som vesentlig. Dette bør koordineres i forhold til eventuell bestemmelse om hvor lenge forbruker kan kreve dagmulkt dersom det avtales. Ønsker partene å avtale at 60 dager forsinkelse er ”vesentlig”, bør adgangen til å kreve dagmulkt også være begrenset til 60 dager.

Uten nærmere avtale beror det på en totalvurdering om forsinkelsen er av ”vesentlig betydning”. Sentrale momenter i så måte er uttalte forutsetninger for avtalen, forsinkelsens betydning for forbrukeren, årsak til forsinkelsen, hevningens konsekvenser for håndverkeren mm.

1.5 Heving etter at arbeidet er påbegynt, §§ 15 og 16

Vi har til nå snakket om heving av avtalen når arbeidene ennå ikke har startet opp. Når deler av arbeidet er utført, blir reglene for heving skjerpet. Forbruker kan da bare heve hele avtalen når formålet med tjenesten blir forfeilet som følge av forsinkelsen. Kan forbruker nyttiggjøre seg noe av den utførte tjenesten og håndverker har utført en ”ikke ubetydelig del”, kan forbruker kun heve den delen av avtalen som ikke er utført, se hvtjl § 15 (3).

Hever forbruker deler av avtalen plikter ikke forbruker å betale for tjenesten som ikke er utført, men han plikter å levere tilbake materialer mm. i den grad det er mulig uten ulempe eller kostnad for forbrukeren. Håndverker kan kreve betalt for den utførte tjeneste og de ikke returnerte materialene. Håndverker kan ikke kreve mer betalt en det tjenesten er verdt for forbrukeren, se hvtjl § 16.

Skal håndverker betale tilbake betalte beløp, må han betale avsavnsrente fra den dag han mottok betalingen.

1.6 Dagmulkt, § 31

Det å beregne og bevise økonomisk tap som følge av forsinkelse, kan være krevende. Derfor er det ikke uvanlig at partene i entrepriseavtaler avtaler et beløp håndverkeren må betale pr. dag i tilfelle forsinkelse. Dette kaller vi dagmulkt eller normalerstatning. Når dagmulkt er avtalt trenger ikke forbruker dokumentere faktisk tap og partene unngår å tvistes om dette. 

Håndverkertjenesteloven § 31 har en bestemmelse om at forbrukeren kan kreve dagmulkt ved forsinkelse dersom dersom det er vanlig i den aktuelle bransjen, se hvtjl. § 31 (1). Det er grunn til å tro at bygg og anleggskontrakter er innenfor en bransje hvor det er vanlig med dagmulkt, og at forbruker derfor kan kreve dagmulkt selv der det ikke er avtalt. Men, for å være på den sikre siden bør partene vurdere å avtale dette uttrykkelig. Det vanlige er da å avtale at dagmulkten skal være 1 promille hver dag og at samlet dagmulkt ikke skal overstige 10% av kontraktssummen. Er oppdraget av kort varighet kan dagmulkten godt økes. Maksbeløpet bør kanskje ikke økes, men det er vanlig at forbruker kan kreve erstattet faktisk og dokumentert økonomisk tap som påløper i perioden det ikke kan kreves dagmulkt.

Forbrukeren kan i utgangspunktet ikke kreve erstattet faktisk økonomisk tap for samme periode som dagmulkten løper, men har håndverkeren opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro eller det for øvrig foreligger særlige grunner, kan forbruker velge om han vil kreve dagmulkt etter reglene overfor eller erstatning for faktisk tap, se hvtjl § 31 (2). Det skal nokså mye til får å fastslå grov uaktsomhet hos entreprenøren.

Her finner du mer informasjon