Avtaleperioden

Her kan du lese om:

1         Avtaleperioden – kontraktsadministrasjon

1.1         Oppfølging av forpliktelser i avtalen

Alt for ofte ser vi at avtaler blir lagt i skuffen og glemt i avtaleperioden. Det er farlig. La avtalen, og særlig beskrivelsen av arbeidet som skal utføres ligge fremme, kontroller utførelsen opp mot beskrivelsen og ha tett dialog gjennom avtaleperioden.

Avtalen, særlig beskrivelsen av arbeidet som skal utføres skal ligge fremme

Noen avtaler inneholder  bestemmelser om at partenes rettigheter og krav er betinget av at partene rutinemessig undersøker beskrivelser eller tegninger og innen bestemte frister sender varsler om forsinkelser, endringer, tillegg, krav om pristillegg og fristforlengelser. Følges ikke disse pliktene opp kan retten til å kreve pristillegg, fristforlengelse og lignende gå tapt. Vi sier at kravene blir prekludert – tapt. Slike strenge preklusive kontraktbestemmelser finner vi i Norsk Standard særlig i standardkontraktene til Norsk Standard, NS 8405, NS 8415, NS 8406, NS 8416, NS 8407 og NS 8417. Vi har ikke de samme strenge reglene i Hvtjl, men reglene om tap av rettigheter og krav på grunn av passivitet slår også inn i forbrukerentrepriser. Det er derfor viktig å «være på ballen» og si i fra så fort en ser noe den andre part bør være klar over.

Håndverkeren anse som den profesjonelle part i slike avtaler, og har etter loven en uttrykkelig plikt til å ivareta forbrukerens interesser på denne måten. Plikten går ut på å informere, veilede, samrå seg med forbruker, gi råd og fraråde uheldige løsninger. Konsekvensene ved brudd på disse pliktene er også tap av krav og plikt til å betale erstatning. 

Oppsummert kan vi si at håndverker har følgende plikter under avtaleperioden:

  1. Plikt til å utføre avtalt tjeneste.
  2. Plikt til aktivt å ivareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg, herunder veilede forbruker og lytte til forbrukerens ønsker, jfr § 5.
  3. Plikt til på nærmere vilkår å varsle eller fraråde forbruker om tjenesten, jfr § 7.

1.2         Frarådningsplikt

Oppdager håndverker under utførelsen forhold som gjør at han kan anta at forbruker ikke ønsker tjenesten utført el, det vil si at det er grunn til å anta at forbrukeren vil ønske å avbestille eller bestille en endring/tillegg fra håndverkeren, skal håndverker ta kontakt med forbruker å varsle om dette, fraråde fortsatt arbeid, hvtjl § 7. Håndverker kan være forpliktet til å stanse arbeidene dersom han ikke får kontakt med forbruker.  Fraråding bør skje skriftlig eller bekreftes skriftlig umiddelbart i etterkant for å sikre bevis.

1.3         Omsorgsplikt

Oppdager håndverker forhold som det må antas at forbruker er interessert i å vite, slik at forbrukeren kan ivareta sine interesser på en annen eller bedre måte, eks. bestille tillegg eller endringer av opprinnelig avtalt tjeneste, plikter håndverker å kontakte forbruker og orientere ham om forholdet, hvtjl §§ 5 og 9. Dersom håndverker ikke får kontakt med forbruker må han vurdere om arbeidene bør stanses til han får kontakt med forbruker, eller om håndverker på annen måte får ivaretatt forbrukerens interesser. Håndverkerens orientering bør alltid skjer skriftlig.

Som et utslag av denne omsorgsplikten, plikter håndverkeren å hjelpe forbruker med å koordinere de ulike fag slik at disse blir satt inn på riktig tidspunkt.

1.4         Forsinkelser

Blir håndverker forsinket pga. forhold som forbrukeren har ansvar for, kan håndverker fremme krav etter hvtjl § 41. Det står ikke uttrykkelig i loven at håndverker skal varsle forbruker om slike forhold, men  det må likevel legges til grunn håndverker må varsle og gi forbrukeren mulighet til å iverksette tiltak for å begrense skaden eller kostnaden. Unnlatelse av å varsle forbrukeren om hindringen, kan fort føre til at håndverkeren ikke får dekket sine merkostnader forårsaket av forsinkelsen.

1.5         Løpende time- og materiallister

Forbrukeren kan kreve at håndverkeren skriver regning. Formålet med regningen er å sette forbrukeren i stand til å kontrollere hvilket arbeid som er utført, omfanget av det utførte arbeid og de materialer som er brukt. I prinsippet betyr dette at håndverker må vedlegge time- og materiallister som viser hvor mange timer som er brukt til hvilket arbeid og hvilke materialer som er brukt.

Skal håndverkeren greie å imøtekomme et krav om å skrive spesifisert regning bør håndverkeren føre løpende detaljerte time- og materiallister. Er prosjektene store kan det fort bli mye usikkerhet knyttet til time- og materiallister som er utarbeidet på ”husken” en måned eller to etter at arbeidet er avsluttet. Finner forbrukeren klare og beviselige feil i regningen kan det føre til at forbrukeren kan kreve å betale gjengs og rimelig pris i stedet for beløpet i regningen.

Mange håndverkeren ber forbruker signere på og derved akseptere time- og materiallister en gang pr uke. Dette er en svært ryddig metode som gir begge parter god kontroll over kostnadene og gjennomføringen av prosjektet.

Når arbeidet uføres som regningsarbeid skal det fremgå av regningen hvordan prisen er regnet ut, timepris, antall timer, materialer, påslag etc.  Pristillegg skal angis særskilt. Se hvtjl § 36.

1.6         Delbetalinger a-konto betaling

Er ikke annet avtalt plikter ikke forbruker å betale noe før alle de opprinnelig avtalte arbeidene er avsluttet. Håndverker bør derfor, når arbeidene er av større omfang, avtale delbetaling eller a-konto betaling. Når det er avtalt delbetaling må håndverker følge opp faktureringen iht. avtalen.

1.7         Avtalte tillegg eller endringer

Dersom partene avtaler at håndverkeren skal utføre tilleggsarbeider eller endringer, og dette skal gi håndverkeren krav på tillegg i prisen, bør dette bekreftes eller avtales skriftlig. Det er lurt å bruke et standard skjema for slike tilleggsavtaler.

1.8         Uenighet om tillegg, endringer eller faglig utførelse mm

Ikke sjelden oppstår det uenighet mellom partene i løpet av avtaleperioden. Partene kan være uenige om et arbeid som forbruker ønsker utført er et tillegg til – eller en endring av opprinnelig avtalt arbeid. Partene kan være uenige om det arbeid håndverker har utført holder tilstrekkelig kvalitet etc.

Det finnes ikke bestemmelser i hvtjl som sier hvordan partene skal gå frem når slike tvister skal løses. Partene er i stor grad overlatt til seg selv og må selv velge den fremgangsmåte som er best tilpasset situasjonen.

Det er mange ulike metoder å løse tvister, alt fra ordinær rettergang for domstolene, utenrettslige forhandlinger, oppmannsløsninger mm. Det finnes også tvisteutvalg som kan brukes. Av erfaring anbefaler vi at partene oppsøker hjelp, primært advokat som er vant med å håndtere tvister i forbrukerentrepriser. Advokaten skal da veilede partene mpt. hvordan de skal presentere sin sak, styrke saken med å i innhente fagkyndige uttalelser (NB Det er viktig at mandatet til den fagkyndige blir riktig formulert), gi sin vurdering av sakens godhet og hjelpe partene gjennom forhandlinger. Er partene for uenige og tvistebeløpet er høyt nok, er rettergang ved ordinære domstoler etter slike forhandlinger normalt en god løsning. Forliksrådet er da første innstans.

Erfarne advokater kan også opptre som en nøytral «oppmann» som partene bør lytte til. Men slike avgjørelser som ikke er rettslig bindende mellom partene kan partene velge å se bort fra, og da er man like langt.

Forbrukere har normalt rettshjelpsforsikring og kan få dekket 80% av sine advokatkostnader (oppad begrenset til ca. 100.000,- varierende med forsikringsavtalen) ved rettssak gjennom sin villa- eller innboforsikring. Risikoen og kostnaden for å gå til retten er derfor være mindre for forbrukeren enn for håndverkeren.

Her finner du mer informasjon